Sauedikt nr 41.

41.

Lammetid, nytt liv

Dette miraklet som gjør at jeg er.

Vi går omkring mellom kalde steiner og hard sand

Av døde trær har vi bygget våre hus.

Av iskaldt stål har vi laget våre maskiner.

Dyrene hjelper oss å leve.

Hva er det som skjer, når celler begynner å  leve?

Dette spørsmålet får vi aldri svar på

Det er nesten trist,

og det gjør oss til ensomme skapninger i denne verden.

For spør mosen hvorfor den er til?

Og spør blomsten hvor den kommer fra?

Og når epletrærne gir oss frukt å spise, har de da en hemmelig plan med det?

Og hva med krøkebæra, med alle sine sunne antioksidanter?

Og når søyene lammer, hvor kommer gleden fra,

som lammene bringer med seg, inn i vår verden?

Og når mødrene gjør sine fortvilte utfall mot reven,

hvem har gitt dem en slik oppgave?

Når livet får bevissthet om seg selv

Når lammet føler glede, smerte, sinne

Hva er det som skjer da?

Fem måneder er gått siden Hannibal ga sin sæd,

På svarteste vinteren, når det store livet ligger i dvale, blir nytt liv skapt, 

noe vokser, et hjerte starter å slå

Jeg tar pulsen på mitt eget håndledd, føler hjertet som dunker i mitt bryst

Et hjerte slår ei tid, så stopper det.

Så starter et nytt å slå - et annet sted.