Tilbake til menneskene?

Har ikke fått pleid blogen min på ei stund, på grunn av stormjenta "Berit" . Hu var ikke snill med verken meg  eller sauene mine. Og kastet meg ut fra verdensveven gjorde hun også. For de som begynner å bli lei av dikt om sauer (det vil komme flere)  så beveger jeg meg derfor tilbake til menneskeverden. Og hva passer da bedre enn å fortsette med  "Maria"? 

  Maria

Kjente jeg hodet ditt

på puta mi i natt, Maria?

Og kilte pusten din

søtt og varmt i nakken.

Var det bare en drøm?

Du var borte da jeg våknet!

Så jeg deg i regnet foran huset mitt, Maria?

Med øynene varme.

Du hadde gått hele dagen for å komme .

Stakk du hendene i baklommene mine

holdt meg fast da jeg ville falle!

Hjalp du meg inn?

Løftet du leppene dine mot meg, Maria?

Da jeg tok hodet ditt i hendene mine

 og sa jeg ikke kunne leve mer,

 jeg kunne ikke strekke meg lenger,

jeg hadde ikke mer å gi,
mitt hjerte hadde stoppet.

 Engang skal du forstå,

du mor over alle mødre

Hvor mye smerte et menneskeliv kan romme

Vil du være der den dagen, Maria

 - for meg?

H.

Dikt "34" fra "100 sauedikt"

34.

når sola blir et barn

og må stå på tærne

med hendene på bordkanten

og  ikke greier å titte over

er det tid for kos

hannibal går og snuser i lufta,

vrenger overleppen,

grynter,

det tar sin tid,

for lett er det ikke, få dem stå

helst vil de løpe

ei kort tid kjenner de trangen

når han  snuser på dem

og dytter dem i siden

grynter

seiersdristig tar han dem

med bakføttene plantet i bakken

holder dem rolig under seg

og støter i det gamle ritualet

i et bankende øyeblikk

når stjernene stopper å dreie

og solen rødmer under horisonten

og hele verden roper

skyter han inn sæden

et hest stønn fra strupen

i den kalde vinternatten

Så planter han føttene i bakken igjen.

H.

19.

å leve i nuet,

er det det jeg skal lære?

finne ly, magen mett

ørte, tygge drøv

halvlukkede øyne,

varmen fra de andre i ringen,

ingen begynnelse, ingen slutt

å leve i nuet.

sola på himmelen,

vinden i skyen,

bølgene på havet,

bevege og bli beveget,

være sammen.

væren vakter,

holder svarte skygger kontrollerbare,

nok for deg,

nok for meg,

nok for oss,

ingen begynnelse, ingen slutt

endelig,

å leve i nuet.

H

   16.

de er mine slaver nå, sauene

når jeg blåser i fløyta kommer de løpende

de vet hva de får.

Jeg passer alltid på

å ha  lommene fulle,

med brødsmuler,

glassperler.

Hvor er alt gullet i kirkene kommet fra?

så lett kan vi krype inn i hodene

på de edleste av oss,

de kan aldri verge seg helt

mot overmakten.

Men når blir det ondskap?

Kan ikke en rettferdig herre

en vennlig hersker,

  være bra mot sine undersåtter?

det er den gamle historien,

vi blir dem vi blir,

vi glir inn i rollene

makten smaker søtt på leppene

og spillet er fullt av sødme.

vi finner alltid en vi kan bruke,

slik kan vi binde hverandre

fast i en ring som aldri slutter,

og de vet ikke, de som ennå ikke lider

hva de byttet glasset, smulene mot.

H.