onsdag 30. november 2011

Tilbake til menneskene?


Har ikke fått pleid blogen min på ei stund, på grunn av stormjenta "Berit" . Hu var ikke snill med verken meg  eller sauene mine. Og kastet meg ut fra verdensveven gjorde hun også. For de som begynner å bli lei av dikt om sauer (det vil komme flere)  så beveger jeg meg derfor tilbake til menneskeverden. Og hva passer da bedre enn å fortsette med  "Maria"? 



  Maria

Kjente jeg hodet ditt
på puta mi i natt, Maria?
Og kilte pusten din
søtt og varmt i nakken.
Var det bare en drøm?
Du var borte da jeg våknet!

Så jeg deg i regnet foran huset mitt, Maria?
Med øynene varme.
Du hadde gått hele dagen for å komme .
Stakk du hendene i baklommene mine
holdt meg fast da jeg ville falle!
Hjalp du meg inn?

Løftet du leppene dine mot meg, Maria?
Da jeg tok hodet ditt i hendene mine
 og sa jeg ikke kunne leve mer,
 jeg kunne ikke strekke meg lenger,
jeg hadde ikke mer å gi,
mitt hjerte hadde stoppet.

 Engang skal du forstå,
du mor over alle mødre
Hvor mye smerte et menneskeliv kan romme
Vil du være der den dagen, Maria
 - for meg?

H.

1 kommentar:

  1. Dette diktet treffer meg midt i det emosjonelle. Veldig godt dikt, Hermann.

    SvarSlett