16.

de er mine slaver nå, sauene

når jeg blåser i fløyta kommer de løpende

de vet hva de får.

Jeg passer alltid på

å ha  lommene fulle,

med brødsmuler,

glassperler.

Hvor er alt gullet i kirkene kommet fra?

så lett kan vi krype inn i hodene

på de edleste av oss,

de kan aldri verge seg helt

mot overmakten.

Men når blir det ondskap?

Kan ikke en rettferdig herre

en vennlig hersker,

  være bra mot sine undersåtter?

det er den gamle historien,

vi blir dem vi blir,

vi glir inn i rollene

makten smaker søtt på leppene

og spillet er fullt av sødme.

vi finner alltid en vi kan bruke,

slik kan vi binde hverandre

fast i en ring som aldri slutter,

og de vet ikke, de som ennå ikke lider

hva de byttet glasset, smulene mot.

H.