fredag 12. august 2011

Mitt liv...

Nå ble dette ei  litt "dramatisk" overskrift. Men det er det ikke. Det nye henger alltid fast i det gamle. Og vi små mennesker som prøver å leve våre liv så godt det lar seg gjøre, føler kanskje ofte at vi ikke alltid får tatt grep.


 "92".

Jeg har begynt med sau
for jeg vil lære å dikte igjen,
igjen vil jeg bli et liv på denne jorda
som puster gjennom alt som er,

lar meg leve mitt  liv
lar meg kjenne min verden,
lar meg se med egne øyne,
lar meg sanse med eget  sinn
lar meg berøre med egne hender

slik vil jeg leve gjennom min sang
og mine tunge klagerop mot månen
full av lykke og med sølv i håret
til jeg selv engang blir støv

H.
Fra "100 sauedikt" Dikt nr 92.

2 kommentarer:

  1. så bra :) å begynne med sau for å lære å dikte, veldig kult
    Kari

    SvarSlett
  2. Hei Kari. Hyggelig å se deg her inne i min lille verden. Og håper du finner noe mer å smake på seinere:))
    Nå er selvsagt ikke stemmen til diktene den samme som stemmen til han som skriver. Og fortelleren eller hovedpersonen i diktene den samme som meg. For riktignok har jeg flyttet nordover og begynt med sau. Det er min erfaringsbakgrunn som gjør at jeg kan skrive om disse tingene, Men om det var fordi jeg "ville lære å dikte igjen" at jeg flyttet, se det er et annet spørsmål som ikke blir troverdig besvart i diktene.

    SvarSlett