Har nå lagt ut novella "Rød Kjærlighet". Den kan leses i sin helhet gjennom å trykke på lenken under. Dette er en av en serie noveller med nordnorsk (eller lokalt) tilsnitt som jeg laget for en del år siden.
Kos deg med lesinga og skriv gjerne en kommentar på bloggen etterpå. :)
H.
http://www.fridaforlag.no/Rod%20kj%20novelle.html
Kos deg med lesinga og skriv gjerne en kommentar på bloggen etterpå. :)
H.
http://www.fridaforlag.no/Rod%20kj%20novelle.html
fæl historie Hermann.....
SvarSletthar du ikke noen vennligere å by på i desembermørket?
Kari
Hei Kari :)
SvarSlettHar jo prøvd å få ut denne greia hele høsten, jo!! Før dagene blei så mørke. - Og endelig fikk jeg det til! Lover å finne noe lettere nå når sola har snudd og dagene blir lysere.
...Ellers er dette førjulsmørket egnet til mange ting, f.eks.når vi som barn sto i mørket og fortalte spøkelseshistorier til hverandre til vi var så redde at vi måtte springe når vi skulle heim. (Men nå har sola snudd og det går mot mer lys i krokene...)
SvarSlettMen jeg skulle kommentere litt mer om novella. (slik at den kan forsvare plassen sin!) Den er fæl,ei virkelig fæl historie, lagt litt tilbake i tid, men hva handler den egentlig om foruten at den forteller den stygge handlinga?
Jeg har etterhvert blitt så gammel at jeg trur begrepet ondskap finnes i verden som en egen størrelse,og synes jeg ser det rundt meg i dag i så mange former, og med forundring husker jeg tilbake og minnes at det trudde jeg ikke før. Alle mennesker var da pr. definisjon gode! Det var omstendighetene som fikk den til å handle dårlig! Eller så tok de feil,dårlige valg.Det var håp for alle!Men er det slik?
Det er ondskap jeg forsøker å skrive om i denne novella. Dette ordet som verden er så full av idag. Og som er så vanskelig å verge seg mot, som et lite menneske, enten det er et brudefølge i Afganistan som får føttene revet av og sprenges i fillebiter så kjøtt og benslintrer er alt som er igjen etter dem på deres lyseste dag - som resultat av et vedtak i ei nasjonalforsamling i et land de knapt vet eksisterer; eller det er det handlinger fra en nabo som går beserk i et lite lokalsamfunn?
Og når går handlingene til mennesket over til å bli ondskap? Kan vi trekke den usynlige streken- ser vi noe skille i novella? I begynnelsen var det kanskje bare redsel, sjølforsvar, handlinger med gode intensjoner for å verge seg i vanskelige situasjoner? Og mennesket er bare sjølsentrert, en stor egoist osv..Men når trår vi over den usynlige grensen og blir det vi alle frykter å bli?
Godt nyttår fra meg og sauene mine :)
(Som forresten bare er snille og gjør ingen fortred!
H.