47.

Ulla kommer ned fra fjellet  

vil tilbake til dit hun kom fra

som lam. 

Så sterke er båndene til det hun forlot.

Hun har gått over fjellet,

med lammet hoppende etter

på lamungers vis,

det vil ikke slippe mora av syne,

tryggheten, navlestrengen

til livet, til framtida,

ennå, ennå, så mye å lære.

Ulla går over fjellet,

hun bor på andre sida,

har merker i ørene,

slaver der – for menneskene.

Men trangen fra barndommens bindinger

styrer hennes skritt, lokker henne videre

til stedet hun levde,

sin første sommer.

Hva er det som trekker henne?

Hva er det som drar?

Gress er gress og stein er stein,

havet, den samme rullingen.

Alle vil vi tilbake

til det vi engang forlot

og denne trangen bærer vi i oss

som en uforløst smerte, dypt gjemt

blant minnene.

H: