Et gammelt dikt om framtida...

På Stillhetens Hav 

var vi engang

- da månelyset brast!

Og ravnene fløy opp

forskremt i det stummende mørket.

Men vi kalte fram slavene våre

- joggende

for arbeid gir varme.

Så gikk vi tilbake til sengene våre.

Det  var jo midt på natten!

H: