Enda et dikt fra "100 sauedikt"

91.

I den nye økonomien

Hver mann sin sau

Tenk dere, i en storby i India

Hellige kyr, og alle leiende på en sau

to lam diltende etter

spretter og hopper, som småunger

nei, en idiotisk tanke,

det ville bli bilkork og kaos,

og uendelig mye dritt i gatene

Men kanskje menneskene kunne

flytte ut av byene

Til de grønne slettene, til de dype sjøene

som ikke er fiskerike mer,

men fulle av oljeholdig slim

og forvokst oppdrettsfisk, de nye karpene

som eter sauelort og snapper etter luft,

som tåler varme dager og kalde netter

designet av menneskehender

Tenk dere, løvetann,

alle ugressplantene som nå endelig

kunne slippe til, skvalderkål, floghavre

Grønnfor og salat for sau og lam

som selv blir biff for ravn og ørn

Hjulet, som vi mistet, og fant igjen,

ringen uten begynnelse og slutt,

Den evige sirkel.

Livet som nå leves horisontalt

Fra soloppgang til solnedgang

i arbeid,

Og ikke fra dypet og opp til Himmelen

for de som klatrer.

For det finnes ingen himmel mer

Bare mennesker som trasker over jorden,

Hvileløse sjeler, frosset fast i sin ensomhet

Over å ikke lenger være - den ene!

H.